Hva skjer når jeg fotograferer? Hva er sammenhengen mellom det jeg ser og det jeg skaper?
Jeg vil inn til kjernen i motivet. Den finnes også i meg. Glede, sårbarhet, tristhet, ro og uro.
Å fotografere er frihet fra tid, sted og rom. Jeg blir berørt.
Jeg ønsker å berøre andre med mine bilder.
What is happening when I am photographing? What is the connection between what I see and what I create?
I want to get into the core of the motif. It is also inside me. Happiness, vulnerability, sadness, and tranquillity.
Photographing is freedom from time, place and space. I get touched.
I want to touch others with my pictures.
95% av alle oliventrær kommer fra landene rundt Middelhavet. Olivenoljen har spilt en viktig rolle i folketro og i flere religioner. I gresk mytologi var det Athene som skapte oliventreet i kampen med Poseidon om herredømmet over Attikka.
I den jødiske og kristne tradisjonen står olivenkvisten for fred. I den islamske tradisjonen er oliventreet, livets tre. FN-flagget prydes av et verdenskart omkranset av olivenkvister. (Kilde: Norsk Etymologisk ordbok)
For meg betyr oliventrær klokskap, godhet, livskraft. Jeg må alltid klappe på oliventrærne.
95% of the olivtrees comes from the countries aroud the Mediterranean Sea. The Oliveoil has played an important role in history and in several religions. In the greek mythology it was Athene who created the Oliveoil.
In the Jewish and the Christian religions, the olivebranch means peace. In the Islamic tradition the olivetree is the tree of life. The flag of United Nations, consists of a worldmap surrounded by olivbranches.
For me, the olivetrees means cleverness, goodnes and vitality. I must allways clap the olivetrees.
My gaze is often drawn
to seemingly, unspectular objects
I meet them - they are present
I like them - I feel related to them
They mirror some of my
inner feelings
I lift them up, carefully
We meet through the lense
and the mirror in my camera
In an atmosphere of joint joy
Haiku er en kunstform som tiltaler meg. Den er enkel og stille og har fokus på kjernen av motivene. Kjente motiv kan framstå på en ny måte. De kan få nytt liv. .
Jeg vil formidle en stemning som kan gi betrakteren en opplevelse. Ikke nødvendigvis den samme som min. En gjenklang av noe som ikke er så enkelt å sette ord på.
Haiku is an artform which attracts me. It is simpel and quiet and the focus gets to the core of the motifs. Wellknown motifs can come forward in a new way. They can get new life.
I want to convey a mood which can give the viewer an experience. Not necessarily the same as mine, but a resonance of something that is difficult to tell by words.
Disse fotografiene er fragmenter av en skulptur laget av Solveyg Schafferer som heter “Quo Vadis”.
Bildene mine er er en gjenskaping av det jeg har sett i denne skulpturen når jeg har gått tett på med kameraet. Jeg ser mennesker på flukt og på leting etter nytt land. Det er enkeltmennesker, familiegrupper og større grupper som går mot det samme målet. Hva er det som driver dem? Er det frykt for en naturkatastrofe, er de på leting etter en bedre verden? Hvorfor gå alle i samme retning? Jeg undrer fremdeles.
These photographs is fragments of a sculpture called “Quo Vadis”. The artist is Solveyg Schafferer from Norway.
My pictures are a re-creation of what I have seen through my camera. I see refugees searching for a new country. Why? Do they fear for a environmental crises? Why do they all walk in the same direction? I am still wondering.
Jeg var langt oppi landsbyen den kvelden. Brølet fra havet nådde meg og sugde meg nedover bakkene og ned til stranda. Der kom bølgene rasende, sterke, vakre og lekne innover til meg. Jeg tok i mot dem med kameraet mitt så varsomt jeg kunne i mørket. Vi hadde en fin stund sammen der.
Det er noe med bølger.
I was high up in the village that night. The roar from the waves reached me and drived me down to the beach. There the waves came furious, strong, beautifull and playfull to me. i met them carefully with my camera in the darkness, We had a nice while together.
It is something about waves.
Vinteren hadde vart l lenge og vært kald og hard . Likevel gikk jeg ut med kameraet for å møte snøen. Snøen med alle sine fargenyanser. Snøen med sine vare skygger fylt av poesi. Snøen med sitt liv. Når jeg gikk hjemover var jeg varm og glad for snøen.
“Vit snø øver berg
Alla ljud er innstengda
Och någon lyssnar”
(Anders Bengtson, Torsby skole 1986)
The winter had lasted for a long time and been hard and cold, Though I went out with my camera to meet the snow. The snow with all its nuances of colours. The snow with its carefully shades filled with poetry.. The snow with its life. When I was walking home, I felt happy and warm for the snow.
“White snow over the mountains
All sounds are trapped
And somebody is listening.”
(Anders Bengtson, Torsby school 1986)
Hemmeligheter er en del av livet. Hemmeligheter kan være tunge å bære. Hemmeligheter kan være så lette som en fjær,
I naturen finner jeg mange hemmeligheter.
Secrets is a part of life. Secrets can be heavy to carry. Secrets can be light as a feather.
In the nature I find many secrets.
